Viser arkivet for stikkord videregående

Underlig og unødvendig problem med forsikringer

Denne uka er en stor delegasjon fotballungdommer fra Hadeland i Tyrkia. Ungdommer som er elever på Hadeland videregående skole, som reiser på tur i ei uke hvor det ikke er ferie – men de er heller ikke på skoletur.

Diskusjonen som pågikk helt inntil avreisedagen er om ungdommene, for ikke å kalle dem verken elever eller spillere, er forsikret. Fotballforsikringen gjelder, har man trodd i Gran idrettslag. Fotballforbundet sier at det kan den gjøre, dersom Gran idrettslag sørger for å få skriftlig bekreftelse fra moderklubbene. Leder i Gran IL, Nils Guttorm Haugen, uttaler at han tror det er gitt tilstrekkelig med informasjon.

I artikkelen framgår det at Hadeland videregående skole og Gran idrettslag har en felles forståelse av at det er idrettslaget som er arrangør av turen, og elevene ved skolen er invitert til å delta. Ved skolen går det elever som også er medlem av andre klubber. Ledelsen i de andre klubbene har en oppfatning om at turen er i skolens regi, og kaller det skoletur.

Denne saken handler om forsikring. Det kunne etter vår mening ha vært håndtert på en bedre måte. Slik vi ser det handler materien også om et par ting til. Det ene er muligheten for å arrangere turer i et regime der gratisskoleprinsippet rår. Det etableres systemer for å komme rundt prinsippet. Elevene drar på tur, skolen fører ikke fravær fordi opplegget er faglig relevant, og foreldrene betaler. Det hele muliggjøres fordi skolen ikke er arrangør. Vi mener dette regelverket bør ses på i lys av den praksisen som mange steder er etablert, tilsynelatende for å omgå prinsippet.

Vi tror både skole og idrettslag på at dette er gjort i aller beste mening. Samtidig ligger det et element av klubbfeide i dette. Vi skal ikke ta stilling til den. Samtidig må ikke konflikten få ødelegge for faglig og sosialt nyttige ekskursjoner i framtida. Det krever åpenhet og raushet fra alle hold, også skole og idrettslag.

Viktig generalprøve for ny kultursal

Vi har lagt bak oss ei uke med svært mange arrangementer i den nye kultursalen Forrige søndag startet det hele med Håvard Gimse og Eli Kristin Hagen som de store trekkplastrene. Vi har fått høre det fantastiske flygelet i bruk, og salen har blitt fylt med vellyd og opplevelser hele åtte kvelder til ende.

Å legge opp til ei konsertuke der så å si alle lokale kulturaktører har fått prøve ut scena er verdifullt. Vi tror det kan bidra til å øke interessen for å bruke salen. Mange som ikke har prøvd det før – har fått smake på hvordan det føles å stå på ei stor og god scene. Publikum har fått høre og se mange sjangre. Kulturkonoret har lagt til rette slik at lokale aktører har sluppet til, uten å måtte betale leie denne gangen. Hundrevis av publikummere har fått gjeste salen, også de uten å løse billett fram til og med fredag.
I helgen vi har lagt bak oss har de første arrangørene fått prøve seg. Lørdag var det Narum sin tur, og de fikk lokal hjelp av Benedicte Edvardsen med band til å varme opp før de kom på scena. Søndag var det Nos Alter sin tur. Anledningen for deres konsert var korets 20-årsjubileum.

Dersom politikerne i Gran får viljen sin blir det mulig å få bevertning når det er lokale frivillige arrangører. Bruken av de nye fasilitetene skal få tid til å utvikle seg i takt med behovet, og aller helst uten å begrenses av uforståelige regler. Kanskje bør det også vurderes skjenkebevilling og mulighet for et glass vin når vi får besøk av for eksempel Gustav Nilsen med band.

Uka har bidratt til at utstyret har blitt testet. Hva slags innstilinger på lyd og lys er best til kor, band, korps og annen sceneopptreden? Vi våger den påstand at de som er ansvarlige for det tekniske i salen har lært masse i løpet av noen travle dager. Vi har tidligere skrevet at vi håper lokale kulturaktører tar seg råd til å bruke salen. Nå vil vi legge til at vi håper også publikum kvikner til, og viser interesse for det som skjer i salen. I løpet av høsten skal det være flere arrangementer der, og de fortjener folk i salen.

Hyggelig utvikling for nye bibliotek

Aftenposten kunne denne uka bringe nyheten om at nye, lekre biblioteker gir utlånsboom. De viser til utlånstall fra åtte biblioteker som er blitt nye de siste ti årene. Utlånstallene øker ved samtlige. Aller størst økning opplevde Eidsberg bibliotek i Mysen. Der er økningen på nærmere 60 prosent.

Biblioteket utvikler seg – også som møtested. Ingeborg Rygh Hjorten er leder i Norsk bibliotekforening. Hun forteller at halvparten av bibliotekbrukerne ikke låner noen ting. De er innom biblioteket i andre ærend enn å gå ut igjen med en bok under armen. Kanskje leser de aviser, eller tidsskrifter. Kanskje låner de en datamaskin for å søke informasjon eller nyheter. Eller kanskje er de innom for å treffe andre, for å være en del av et sosialt fellesskap.

Det er for tidlig å si noe om utlånsutviklingen ved det nye biblioteket på Hadeland videregående skole. Vi må vente en stund for å se om utviklingen følger trendene som har slått til andre steder. Samtidig forventer vi en vekst i brukes av biblioteket. Tilgjengeligheten er kraftig forbedret, og tilgangen på nye medier er høyere enn tidligere. Biblioteket er modernisert, og med nye lokaler får vi også den wow-faktoren som Hjorten mener bidrar til at folk opplever biblioteket sitt litt på nytt.

Bibliotekstrukturen er under lupen i Lunner. Nye løsninger for drift er til vurdering. Vi har også sett en del reaksjoner på at åpningstidene i Brandbu er redusert. Hvorfor ikke se på bibliotektilbudet i Viggadalen under ett. Kan det sees sammen med andre funksjoner? Kan det driftes sammen med andre tjenester? På Nesodden er biblioteket til og med åpent når det ikke er bemannet. Bibliotekene, enten de er i form av bokbuss, filialer eller hovedbibliotek, er viktige for mange. Vi utfordrer til kreativ tenking rundt fornuftige samarbeidsløsninger for å gjøre tilbudet tilgjengelig – og samtidig økonomisk gjennomførbart.

Kunnskapens katedral åpnet på ordentlig

Elevene har hatt tilgang til Hadeland videregående skole siden skolestart. Biblioteket har åpnet, og det samme har tannklinikken. Den høytidelige «snorklippen» har imidlertid latt vente på seg. Denne uka var endelig fylkesordføreren på plass. Og hun var ikke alene. Så godt som «alle» samfunnstopper var på plass da bygget åpnet på ordentlig.

«600 millioners fantastisk rammeverk for inspirasjon til læring og kunnskap». Det skrev fylkestingsrepresentant Gry Haugsbakken på sin facebookprofil etter å ha overvært åpningen. Det er så sant. Bygningsmassen er kun et rammeverk. Samtidig er det gjerne slik at rammene vi har rundt oss – gjør noe med oss. Hadeland videregående skole er splitter ny. Det er brukt materialer av høy kvalitet som bidrar til å gi et solid inntrykk. Det er ikke mulig å lære verken fysikk, kjemi eller byggfag av pene vegger og tak. Men det kan ha noe for seg likevel. Det står i hvert fall ikke i vegen for læring.

Statsråd Rigmor Aasrud var på hjemmebane da hun klippet snora på skolen. Hun bidro sterkt til at prosess videregående skole i sin tid ble satt i gang igjen etter å ha vært på diskusjonsstadiet i flere omganger. Etter en krevende runde med mange meninger besluttet fylkespolitikerne at tre skoler skulle bli en. Den skulle ligge i Gran sentrum. Aasrud vet også godt at denne prosessen slettes ikke var plankekjøring.

Vi er glad for at fylkespolitikerne valgte å lytte til argumentene som ble framført – men også for at de turde å gjøre et vedtak. Det var ikke i tråd med meningene til de som ropte høyest. Vi mener fylkespolitikerne greide å se Hadeland litt utenfra, og tok en beslutning som var til beste for hele regionen. Ikke bare for Gran kommune eller for handelsstanden i Gran. Utdanning er den aller viktigste investeringen vi gjør i samfunnet vårt. Derfor blir det så riktig at vi bruker fellesskapets midler på en slik måte. Rektor Soon Øhrling kaller bygget for kunnskapens katedral. Nå er det opp til oss som har fått gaven å forvalte den godt.