Viser arkivet for stikkord trafikksikkerhet

Tiltak med positiv effekt for alle

Noen av oss kjenner kanskje et stikk av dårlig samvittighet når temaet er transport av unger til og fra skolen. Vi oppfordres stadig til å bidra til at ungene våre skal gå hele eller deler av den strekningen.

Hvorfor er det ikke slik at unger som har trygg og overkommelig lengde på skolevegen ikke går for egen maskin? Vi som foreldre må ta ansvaret for akkurat det. Vi tror den enkelte families timeplan styrer i størst grad. Det skal noe til at ungene trasser seg til å få gå, hvis vi som foreldre aktivt legger til rette slik at vi kan bistå med biltransport. For å få tid til å gå må det gjerne legges inn mer tid på morgenkvisten. Det kan være kvialt, og kanskje også umulig.

Så hvorfor skal vi mase om dette temaet igjen og igjen? Jo, fordi det finnes gode eksempler på at det kan bli bedre dersom temaet får oppmerksomhet. Moen skole er et eksempel på nettopp det. På en tilfeldig dag i 2010 svarte 57 prosent at de hadde blitt kjørt med privatbil til skolen. To år senere ble det gjort tilsvarende undersøkelse. Da var andelen som ble kjørt kraftig redusert. «Bare» 31 prosent ble kjørt.

Det er flere grunner til denne utviklingen. For det første er Moen en av tre skoler på Hadeland som har fått særlig oppmerksomhet av klimapådriveren som kartla lokal transport i 2010. Det bidro til større bevissthet. Skolens ledelse har jobbet for forbedring av trafikksikkerheten. I tillegg har Samarbeidsutvalget (SU) og Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) jobbet med holdningsskapende arbeid.

Vi tror nettopp dette samarbeidet er vesentlig for å lykkes. Når foreldre over tid får være med på å jobbe for å gå til skolen, og få snakke sammen om hvordan det går an å få det til, så skjer det noe. Og ungene er også fornøyd. Elevrådsrepresentantene forteller at elevene til og med får flere venner av å gå til og fra skolen. Det er ingen grunn til å lure på om dette er lurt. Vi håper flere henger seg på.

Irriterende grep for å begrense ulykkene?

Det er vanskelig å komme utenom at kjøreforholdene på riksveg 4 påvirker oss i hverdagen. Trafikkåren som går fra Oslo til Gjøvik skjærer gjennom Viggadalen, fra Stryken i sør til Lygna i nord. Den er en hovedåre for trafikken mellom hovedstaden og Vestoppland. Mange velger også denne vegstrekningen framfor å kjøre E6 nordover fra Oslo. De to vegene møtes på Mjøsbrua. Derfra går traseen på vestsida av Mjøsa til Lillehammer og videre opp Gudbrandsdalen.

Det bør ikke være noe tvil om at transportåren som går gjennom Hadeland er viktig. Både for folk som bor og ferdes på Hadeland, men også for bilister og yrkessjåfører som passerer distriktet.

Flere deler av riksvegstrekningen på Hadeland er ulykkesbelastet. Vi har også punkter langs strekningen hvor det har vært mange ulykker. På den søndre delen er det laget rumlefelt som gjør at det blir høy lyd dersom en kjører over i motgående. Det anses for å være ett tiltak mot møteulykker.

Det må ikke være noen tvil om at jo høyere farten er, jo større er konsekvensene av en ulykke. Det budskapet tror vi Statens vegvesen har klart å formidle slik at det har festet seg hos de fleste. Jo mer trafikk, jo høyere er risikoen for at ulykker skjer. Det resonnementet er også logisk. Derfor skulle det være enkelt å akseptere at farten nå er redusert fra 80 til 70 på enda flere deler av riksveg 4 gjennom Hadeland.

Slik er det ikke. Reaksjonene på fartsreduksjonen har ikke latt vente på seg. På avisens debattsider ser vi at enkelte blir kraftig provosert over at farten skal ytterligere ned. Det kan vi faktisk til en viss grad forstå. Skal vegnettet være effektivt må det være mulig å ta seg fram med en viss hastighet. Det ser ut til at fartsgrensa skal holdes lav inntil det eventuelt blir gjort andre tiltak. Vi håper andre tiltak blir prioritert raskt.