Viser arkivet for stikkord skole

Underlig og unødvendig problem med forsikringer

Denne uka er en stor delegasjon fotballungdommer fra Hadeland i Tyrkia. Ungdommer som er elever på Hadeland videregående skole, som reiser på tur i ei uke hvor det ikke er ferie – men de er heller ikke på skoletur.

Diskusjonen som pågikk helt inntil avreisedagen er om ungdommene, for ikke å kalle dem verken elever eller spillere, er forsikret. Fotballforsikringen gjelder, har man trodd i Gran idrettslag. Fotballforbundet sier at det kan den gjøre, dersom Gran idrettslag sørger for å få skriftlig bekreftelse fra moderklubbene. Leder i Gran IL, Nils Guttorm Haugen, uttaler at han tror det er gitt tilstrekkelig med informasjon.

I artikkelen framgår det at Hadeland videregående skole og Gran idrettslag har en felles forståelse av at det er idrettslaget som er arrangør av turen, og elevene ved skolen er invitert til å delta. Ved skolen går det elever som også er medlem av andre klubber. Ledelsen i de andre klubbene har en oppfatning om at turen er i skolens regi, og kaller det skoletur.

Denne saken handler om forsikring. Det kunne etter vår mening ha vært håndtert på en bedre måte. Slik vi ser det handler materien også om et par ting til. Det ene er muligheten for å arrangere turer i et regime der gratisskoleprinsippet rår. Det etableres systemer for å komme rundt prinsippet. Elevene drar på tur, skolen fører ikke fravær fordi opplegget er faglig relevant, og foreldrene betaler. Det hele muliggjøres fordi skolen ikke er arrangør. Vi mener dette regelverket bør ses på i lys av den praksisen som mange steder er etablert, tilsynelatende for å omgå prinsippet.

Vi tror både skole og idrettslag på at dette er gjort i aller beste mening. Samtidig ligger det et element av klubbfeide i dette. Vi skal ikke ta stilling til den. Samtidig må ikke konflikten få ødelegge for faglig og sosialt nyttige ekskursjoner i framtida. Det krever åpenhet og raushet fra alle hold, også skole og idrettslag.

Viktig generalprøve for ny kultursal

Vi har lagt bak oss ei uke med svært mange arrangementer i den nye kultursalen Forrige søndag startet det hele med Håvard Gimse og Eli Kristin Hagen som de store trekkplastrene. Vi har fått høre det fantastiske flygelet i bruk, og salen har blitt fylt med vellyd og opplevelser hele åtte kvelder til ende.

Å legge opp til ei konsertuke der så å si alle lokale kulturaktører har fått prøve ut scena er verdifullt. Vi tror det kan bidra til å øke interessen for å bruke salen. Mange som ikke har prøvd det før – har fått smake på hvordan det føles å stå på ei stor og god scene. Publikum har fått høre og se mange sjangre. Kulturkonoret har lagt til rette slik at lokale aktører har sluppet til, uten å måtte betale leie denne gangen. Hundrevis av publikummere har fått gjeste salen, også de uten å løse billett fram til og med fredag.
I helgen vi har lagt bak oss har de første arrangørene fått prøve seg. Lørdag var det Narum sin tur, og de fikk lokal hjelp av Benedicte Edvardsen med band til å varme opp før de kom på scena. Søndag var det Nos Alter sin tur. Anledningen for deres konsert var korets 20-årsjubileum.

Dersom politikerne i Gran får viljen sin blir det mulig å få bevertning når det er lokale frivillige arrangører. Bruken av de nye fasilitetene skal få tid til å utvikle seg i takt med behovet, og aller helst uten å begrenses av uforståelige regler. Kanskje bør det også vurderes skjenkebevilling og mulighet for et glass vin når vi får besøk av for eksempel Gustav Nilsen med band.

Uka har bidratt til at utstyret har blitt testet. Hva slags innstilinger på lyd og lys er best til kor, band, korps og annen sceneopptreden? Vi våger den påstand at de som er ansvarlige for det tekniske i salen har lært masse i løpet av noen travle dager. Vi har tidligere skrevet at vi håper lokale kulturaktører tar seg råd til å bruke salen. Nå vil vi legge til at vi håper også publikum kvikner til, og viser interesse for det som skjer i salen. I løpet av høsten skal det være flere arrangementer der, og de fortjener folk i salen.

Klarer vi å dyrke en kultur for å være god?

Vi tør våge den påstanden at vi ikke har en kultur for å dyrke gode resultater. Vi snakker det helst ned og legger til en forklaring om at det også er noe vi ikke kan når samtalen dreier seg om hva vi er gode på.

Henger det sammen med janteloven? Du skal ikke tro du er noe? Mange har gjort symbolske forsøk på å begrave janteloven. «Loven» er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933. Teksten blir betegnet som et bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned». Aksel Sandemose mente nettopp dette har preget menneskene fra deres første samhandling.

Det er altså ikke noe som er typisk for Hadeland. Uansett har det lite godt ved seg å tenke nettopp slik. Vi tror mange vil ha mye å tjene på at vi jobber fram en kultur der vi setter pris på gode resultater. Enten det er på skolen, på idrettsbanen, eller i næringslivet. Da må vi tåle å dyrke de som er gode, og la dem være forbilder. Noen å strekke seg etter. Kanskje kan det til og med bidra til at flere blir litt bedre.

Ved Handelshøyskolen BI blir de aller beste pekt ut. Denne uka kunne vi bringe en sak om Ida Karine Helmen og Mona Irene Tunsli. Begge er dyktige jenter fra Hadeland som har blitt hedret for sin innsats. De er kåret til «Beste student» ved hver sine studieretninger. Så bra! De har ingen trylleformel å komme med for å oppnå dette resultatet. De har rett og slett jobbet knallhardt.

Hadelandsregionen har som mål å trekke til seg folk med høy kompetanse. Det vil bidra til at vi får innbyggere som kan lære fra seg noe, og kanskje også se vårt samfunn med nye øyne. Å evne å tenke annerledes, lære av andre og se på oss selv med kritisk blikk er nyttig. Hvordan skal vi få Mona Irene, Ida Karine og andre til å bosette seg på Hadeland? Arbeid i rimelig nærhet er selvsagt en forutsetning. Vi tror også at en kultur som setter pris på det å være god kan hjelpe.

Flere spørsmål som fortjener svar

Høringsfristen for Bjørklund gikk ut i helga. Politikerne har bedt om å få vite hva høringsinstansene mener om å innlemme Bjørklund i nye Brandbu barneskole. Det har kommet mange uttalelser. I løpet av de siste dagene er flere av dem presentert og kommentert i lokalavisen. Leserbrevene strømmer også på, og bekrefter at det er stort engasjement i saken.

FAU på Bjørklund er krystallklare. De ønsker å bevare skolen, og viser til at alternativet bryter med FNs barnekonvensjon. De stiller spørsmål ved lovligheten av å slå sammen skolene, fordi de mener det bryter med konvensjonens artikkel tre. Den sier at alle vedtak skal gjøres med tanke på barnas beste.

Vi tror ikke et vedtak i denne saken, uansett utfall, har til hensikt å forverre barnas situasjon. Der mener vi FAU drar argumentasjonen langt. Men at de mener som de gjør er en real sak. At de kritiserer foreldre som mener motsatt for å ikke ha møtt opp når FAU har invitert forteller kanskje at partene snakker forbi hverandre. Helge Tryggeseth har gjort seg til talsperson for en gruppe hvor flere har valgt å søke sine barn bort fra Bjørklund. Derfor finner de det kanskje ulogisk å møte opp på møter på Bjørklund. Samtidig må de anses å være meningsberettigede all den tid de faktisk bor i det som er Bjørklund krets i dag.

Det viktige nå er at høringsuttalelsene møtes med gode kunnskapsbaserte svar. Er det riktig at utearealene blir mindre enn ved dagens Solvang? Hvordan tenker en å disponere utearealene rundt nye Brandbu barneskole? Det må også kunne legges fram en grundig pedagogisk vurdering av fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Hvilke muligheter og utfordringer har Bjørklund som selvstendig skole? Bare slik vil det være mulig å rydde opp i argumentene. Flere av uttalelsene peker på at ungdomsskolen burde vært prioritert først. Her mener vi politisk ledelse bør bidra til å rydde opp. Akkurat nå har vi flere rykter om hva som vil skje, enn faktisk kunnskap. Det kan rettes opp med en grundig saksbehandling.

Et varsko for skolen i Lunner!

Det er behov for å rope et varsko på vegne av Lunnerskolen. For ifølge sammenligninger av Kostra-tall, ligger Lunner kommune på 389. plass (av 421) i Norge.

Les mer…