Viser arkivet for stikkord kultur

Bidrar til å gjøre Hadeland enda litt bedre

Gode oppvekstvilkår for barn og unge er ethvert lokalmiljøs ambisjon. Slik er det selvfølgelig også på Hadeland. De aller fleste lokalsamfunn har da også mye å by på. Oppvekstmiljøet påvirkes av mange ting. Først og fremst av hjemmet. Skole har selvfølgelig også stor betydning. Vi sier ofte at døgnet ikke har mange nok timer, men jammen har det timer nok til at det er ganske mange muligheter. Det kan fylles konstruktivt, eller destruktivt. De aller fleste velger det første, og det kan berike oss i monn.

Fagertun Barne- og ungdomsteater hadde i helgen première på sin 21. forestilling. Helt fram til i fjor har Anne Brodtkorb hatt en sentral finger med i spillet. I år har regissør Therese Kinzler Eriksen hatt ansvaret fullt og helt. Som publikummer tør vi slå fast at teatergjengen med base på Grindvoll fortsetter å utvikle seg. I samarbeid med flere har Kinzler Eriksen skapt scenebilder, energi og driv i forestillingen. Vi skal ikke påberope oss å ha teaterfaglig kunnskap, men vi tør likevel slå fast at dette ikke er kjøkkenvegen til å fortelle historien om Pinocchio. De 30 skuespillerne viste ifølge FABU-leder Kristin Friborg 118 forskjellige karakterer! Det betyr mange kostymeskift og travle minutter bak scenen for både skuespillere og gode hjelpere.

FABU manglet en viktig person i staben i år. Janina Ziolko har i en årrekke vært viktig ildsjel for FABU. Hun gikk bort i vinter og lørdagens forestilling var dedikert til henne. Det var sterkt å se hennes nærmeste familie levere i sentrale roller både på og utenfor scenen. Det bekrefter at en organisasjon som FABU er viktige for sine medlemmer på flere nivåer. Kanskje til og med som et slags ankerfeste i ei ellers vanskelig tid. Det er et sted å lære, et sted å vokse som menneske, og ikke minst et sted hvor det er trygt både å dumme seg ut – og å lykkes. I tillegg gir de oss som publikum en sterk opplevelse. Rene kinderegget!

FABU bidrar rett også slett til at Hadeland blir et enda litt bedre sted å leve, bo og vokse opp i. Takk igjen for det.

Kardemomme by er neppe skadelig

«Kardemomme by skader barna. Stykket hindrer arbeidet for mangfold og likestilling i generasjoner framover.» Sitatet er hentet fra Sofia Jupithers debattinnlegg i Aftenposten denne uka. Den svenske kvinnen er regissør, og har jobbet ved Nationaltheatret, Dramaten og Stockholms Stadsteater i Sverige. Hun har vært på Nationaltheatret i Norge for å se deres oppsetning av Kardemomme by, og tar til orde for å la forfatter Thorbjørn Egner ha levd i 100 år, og begraves for alltid.

Jupither har helt sikkert til hensikt i å provosere. Hun beskriver at hun var dypt rystet da hun gikk til pause under forestillingen. Hun ber oss for et øyeblikk se stykket utenfra. Kardemomme by er en idealisert verden. Hun tror at selv om voksne ser forestillingen som en tur på museum, vil det for et barn forplante seg som et bilde på en ideell verden.

Å utfordre repertoaret som settes opp som teater for barn er bra. Det er viktig at ikke bare de gamle klassikerne blir tilgjengeliggjort. Samtidig ville det vært mer kritikkverdig om ikke Nationaltheatret i Norge markerte Thorbjørn Egners 100-årsjubileum. Det er viktig både for barn og voksne å sette opplevelser inn i et historisk tidsbilde. Vi bestreber at våre barn alltid skal ha et kritisk blikk til det de blir presentert for. Slik må det være også fra teaterscenen.

Det ligger begrensninger i hva som kan endres for å sette Egner inn i et tidsriktig bilde sett fra scenegulvet. De som forvalter opphavsretten til hans stykker setter strenge krav hvordan karakterer både kan se ut og agere. Det trenger ikke det å bety at Egner er utdatert. Enhver kulturopplevelse bør sette i gang tankevirksomheten. En god prat etter en forestilling vil være en flott inngang for å snakke om utfordringer med dagens samfunn. Kulturen er så viselig av natur, at det er nettopp slik den påvirker oss – og utvikler oss som mennesker. Å hevde at døra til Egners arbeider skal lukkes og låses blir å dra det for langt, etter vår oppfatning.

Viktig jubilant i lokalt kulturliv

Hadeland Jazzforum feiret 30 år i helgen. Med ingen ringere enn Arild Andersen Trio var det anledningen for å hylle sitt virke gjennom tre tiår. Trioen representerer store navn i både nasjonalt og internasjonalt jazzmiljø, og de gjestet Hadeland for niende gang denne desemberkvelden.

Improvisasjon står sentralt i jazzen. Selv om låten har en tittel og komposisjonen følger et skjema byr den stadig på overraskelser. Det er en krevende sjanger, og det må til en solid porsjon kunnskap om musikk for å framføre jazz. Det er følelser i sving, og når utøvere og publikum møtes i denne symbiosen blir det gjerne sterke opplevelser. Det er verken jålete eller snobbete. Det er nytelse.

Jazzklubben har som sitt hovedvirke å være konsertarrangør. Vi våger også den påstand at klubben er viktig også for lokalt kulturliv. Hadeland Jazzforum har lært oss noe. De har lært oss at musikk er et språk som treffer oss på forskjellige måter – og ikke minst at musikken kan formidles med stor spennvidde. Arrangementene har også inspirert lokalt musikkliv, og klubben har inkludert lokale krefter som har fått anledning til å vise seg fram. På en god del av klubbens arrangementer har det vært rene ungdomsbord med ivrige lyttere som har sørget for å dra ned snittalderen på publikum solid.

Sjur Vidar Lilleås (20) er lokal musiker med trommer som sitt instrument. Han sier i klubbens jubileumsprogram at klubben har gitt ham mye inspirasjon. Muligheten han har fått til å spille på ei scene med kyndig publikum har «herdet» han, og samtidig vært en viktig erfaring å ta med seg når han har pakket utstyret for å dra andre steder for å spille konserter. Den lokale jazzscenen har vært både springbrett og arena for dyktige musikere, også fra Hadeland. Hadeland jazzforum har fått mange store navn til Hadeland, og kanskje også bidratt til at vi har navn å eksportere. Takk for innsatsen så langt, vi håper dere lever lenge!

Paneldebatten "Det store kulturslaget" på Granvang

Viser til reportasje i OA i dag i forbindelse med paneldebatten i går på Granvang;
“Det store kulturslaget”. Det er grunn til å understreke at FrP vil at mer av den offentlige støtten skal gå til frivillig og deltagende kultur, slik som f.eks amatørteater, kor og korps, og heller kutte i garantilønn og stipender til kunstnere som stort sett lever av det de skaper. Vi vil rett og slett at den offentlige støtten skal omfordeles å komme mer til de som jobber på “grasrot”-nivå, og ikke til kunstnere som har dette som levebrød. Denne omfordelingen samt et momsfritak for lokale lag og foreninger, vil gi kulturen et etterlenget løft.
I reportasjen i OA fremkommer ikke våre ovenstående argumenter, men disse ble fremlagt under paneldebatten i form av en 3 minutters appell fra min side. Man kan undre seg hvorfor journalisten ikke bærer frem dette budskapet fra vår side, men heller velger å få FrP til å fremstå som et kulturfiendlig parti? Svaret er vel at reportasjen står i OA, og da kan vi kanskje ikke vente noe annet..
Jeg tar det hele med et smil, da jeg har en oppfatning om at det er flere politikere som ikke kjenner seg igjen i reportasjen fra OA. Ha en fin dag alle sammen!

Med vennlig hilsen
Gran FrP
Gunnar Schulz
Ordførerkandidat