Bor det en mobber i oss alle

Både skoler og arbeidsplasser gjennomfører undersøkelser som skal indikere hvorvidt vi trives eller ei. Undersøkelsene forsøker gjerne å avdekke hvorvidt det forekommer mobbing, og i tilfelle i hvilken utstrekning. I skolen heter dette trivselsundersøkelse. I gårsdagens avis kunne du lese at rektor Grete Sandvik ved Grua skole ble skremt over tallene hun fikk forrige skoleår. Det førte til at det ble gjennomført elevsamtaler og klassemøter. I tillegg ble det brukt tid på å analysere resultatene for å kunne sette inn tiltak som fungerer.

Vi tror slike undersøkelser har noe for seg. Det er et nyttig verktøy for den lederen, eller den læreren som har ansvar for en gruppe mennesker, enten det er i arbeidslivet eller på skolen. De kan aldri leses som en fasit. Sjuendetrinn i år er en helt annen gjeng enn året før og året etter. Samtidig er det en viktig indikator på at det må gjøres noe ett enkelt år. Eller over tid, dersom urovekkende resultater gjentar seg.

Mobbing er mangt. Den fysiske og synlige mobbingen er mer håndgripelig enn den usynlige. Men vi kan som kollegaer, naboer, foreldre eller medelever med fordel ta en titt på egen atferd. Har vi plettfri «mobbevandel»? «Mange barn blir aldri bedt hjem til noen etter skolen. Det er din fordømte plikt som forelder å gjøre noe med det», skriver Håvard Tjæra i Dagbladet. Det er fristende å styre unna overskriften, men samtidig trigger den noe i følelsesregisteret. Å finne en forklaring på hvorfor det ikke er akkurat mitt ansvar å bidra til dette er fort gjort. Hvem kjenner seg ikke igjen i denne formuleringen; «Det er jo ikke så rart de ikke blir invitert, for det er rimelig spesielt hjemme der». Eller «De har så forskjellige interesser i forhold til mine barn at det ikke vil fungere å invitere på besøk». Eller «Jeg tenker på det innimellom, men det blir liksom ikke tid». Eller «Det er alltid noen som ikke passer helt inn. Sånn er det bare».
Tjæra har et plagsomt godt poeng. Å bli ekskludert fra det gode selskap er også en form for mobbing. Det er vår fordømte plikt å gjøre noe med det.

Bidrar til å gjøre Hadeland enda litt bedre

Gode oppvekstvilkår for barn og unge er ethvert lokalmiljøs ambisjon. Slik er det selvfølgelig også på Hadeland. De aller fleste lokalsamfunn har da også mye å by på. Oppvekstmiljøet påvirkes av mange ting. Først og fremst av hjemmet. Skole har selvfølgelig også stor betydning. Vi sier ofte at døgnet ikke har mange nok timer, men jammen har det timer nok til at det er ganske mange muligheter. Det kan fylles konstruktivt, eller destruktivt. De aller fleste velger det første, og det kan berike oss i monn.

Fagertun Barne- og ungdomsteater hadde i helgen première på sin 21. forestilling. Helt fram til i fjor har Anne Brodtkorb hatt en sentral finger med i spillet. I år har regissør Therese Kinzler Eriksen hatt ansvaret fullt og helt. Som publikummer tør vi slå fast at teatergjengen med base på Grindvoll fortsetter å utvikle seg. I samarbeid med flere har Kinzler Eriksen skapt scenebilder, energi og driv i forestillingen. Vi skal ikke påberope oss å ha teaterfaglig kunnskap, men vi tør likevel slå fast at dette ikke er kjøkkenvegen til å fortelle historien om Pinocchio. De 30 skuespillerne viste ifølge FABU-leder Kristin Friborg 118 forskjellige karakterer! Det betyr mange kostymeskift og travle minutter bak scenen for både skuespillere og gode hjelpere.

FABU manglet en viktig person i staben i år. Janina Ziolko har i en årrekke vært viktig ildsjel for FABU. Hun gikk bort i vinter og lørdagens forestilling var dedikert til henne. Det var sterkt å se hennes nærmeste familie levere i sentrale roller både på og utenfor scenen. Det bekrefter at en organisasjon som FABU er viktige for sine medlemmer på flere nivåer. Kanskje til og med som et slags ankerfeste i ei ellers vanskelig tid. Det er et sted å lære, et sted å vokse som menneske, og ikke minst et sted hvor det er trygt både å dumme seg ut – og å lykkes. I tillegg gir de oss som publikum en sterk opplevelse. Rene kinderegget!

FABU bidrar rett også slett til at Hadeland blir et enda litt bedre sted å leve, bo og vokse opp i. Takk igjen for det.

Trenger vi servering av alkohol i kultursalen?

Hadeland kultursal har bare så vidt begynt sin historie. Den har blitt brukt til flere forskjellige arrangementer. Konferanser, møtelokale, foredrag, teaterforestillinger og konserter er noen av variantene. I løpet av vinteren og våren har publikum strømmet til, og programmet framover er også spennende.

Salen viser seg å fungere til mye, og det er gledelig. Over tid kan vi antakelig slå fast at har fått den storstua vi ønsket oss, og at den er mye i bruk. Vi har tilreisende aktører som Teater Innlandet og Østre Toten Storband, men også lokale arrangører som har funnet form på arrangementer som egner seg på ny scene. Arenaen har blitt mulighetsrommet for enda flere typer arrangementer enn vi har hatt før vi som region fikk salen.

Hadeland kultursal er et spleiselag mellom Oppland fylkeskommune og Gran kommune. På dagtid er salen skolens arena. På kveldstid og i helger er Gran kommune ansvarlig for utleie.

Det er etter hvert oppnådd enighet mellom kommune og fylkeskommune om at arrangører i kultursalen kan servere kaffe og kaker. Det er bra, og bidrar til å kunne skape en hyggelig ramme rundt arrangementene. Å kunne møtes før en konsert over en kaffekopp, eller i en pause for den del, gjør opplevelsen enda bedre.

Ved enkelte arrangementer, som er rettet mot et voksent publikum, kunne det vært hyggelig å supplere utvalget ytterligere. Denne uka får kommunen svar på hvordan skole og fylkeskommune ser på å servere alkohol i lokalitetene. Det burde være uproblematisk, mener vi. Det er arrangementer i Lunnerhallen med dansemusikk og alkoholservering. Dette har gått for seg i former som har vært forenlig med øvrig aktivitet. Så lenge det stilles fornuftige krav til arrangørene, og aldersgrenser selvfølgelig overholdes, burde alkoholservering være en smal sak. Så er det selvfølgelig en smakssak å benytte seg av tilbudet.

Fotballklubb med krav til seg selv

Lite er mer irriterende enn å vente. Enten det er fordi en havner i kø, eller må vente fordi andre er for sene. Vi kjenner alle igjen situasjonene som kan framkalle slikt gruff. Foreldremøte på skolen, morgenmøte på jobben, eller korøvelse på fritida. Når starttidspunktet er satt skaper det uro og forstyrrelse når noen kommer etter at ting er satt i gang.

Gran ILs lag i fjerde divisjon fotball har slitt med det samme. Enkelte spillere kom stadig for sent. De satte seg ned for å finne ut hva som kunne gjøres. Nå har de blitt enige om at det skal svi dersom reglene brytes. Det koster for eksempel 200 kroner å ikke møte som avtalt til trening eller kamp. Femtilappen må fram dersom en kommer for sent på trening. De vil også dårlig sportsånd til livs. Unødvendig kort gir også bot.

Hva kan vi lære av dette? Er bøter vegen å gå for å disiplinere oss i andre sammenhenger? På noen områder, kanskje. I skolen kjenner vi systemet med anmerkninger som reaksjon på forsømmelser og forglemmelser. Det bidrar forhåpentligvis til å skjerpe oss.

Hensikten er å bli bedre, og bøtene er ett tiltak. Vi tror det utvilsomt bidrar til å skjerpe spillerne på verdier som de er enige om at er viktig for laget. Det skal de ha ros for å rette oppmerksomheten mot. Så får sesongen vise om dette gir resultater også når kampene skal spilles.

Spent på skoleplaner

Denne uka ble det kjent at ekteparet Nils Einar Opsahl og Anne Wien Opsahl har kjøpt gamle Gran videregående. Det eneste som er kjent til nå er at området er tenkt utviklet til bolig og næring. Vi er spente på hvordan de gjennom selskapet Rupam AS vil utvikle eiendommen som ligger sentralt i bybildet i Gran sentrum. Vi håper det blir aktivitet om ikke altfor lang tid. Tomme hus er trist.

hva med u-klubben i brandbu

en venn og jeg lagde en video om klubben for og se hvor mange som faktisk bryr seg om klubben vår komunen solgte huset uten og vite om vi faktisk fikk et sted og være jeg vil veldig gjerne at dette blir gjort noe med mere info får dere plus dere kan se hva som faktisk skjer der
det kan dere se på : http://www.youtube.com/watch?v=VAZLWPJJJYc
ta en titt og si ærlig om dette er en klubb dere syntes skal stenges for godt?

På høy tid å diskutere søndagsåpne butikker

I Arbeiderpartiets programforslag som ble lansert denne uken er det blant annet forslag om å se på åpningstidsbestemmelsene på ny. Partisekretær utdyper forslaget overfor blant andre VG. Der presiserer han at dette skal skje i samarbeid med partene i næringslivet. Han uttaler at det skal være ryddige og forutsigbare forhold for de ansatte. Partiene på høyresiden har snakket varmt for å endre regelverket, senest i forrige valgkamp.

Det er 14 år siden det ble åpnet for søndagshandling av dagligvarer i form av den mye omtalte, og utskjelte, Brustadbua. Den åpnet for at det kunne selges dagligvarer i forretninger med maks 100 kvadratmeter areal på søndager. Kreativiteten er stor, og side om side med store butikker har det kommet søndagsbutikker. Med godt utvalg, og stor trafikk. Og skulle det mangle varer i butikken er det sjelden vanskelig å få betjeningen til å hente det kunden måtte være på jakt etter. Søndag viser seg å være store handledager. I antall kunder den største for flere. Det er ganske utrolig hvor mange som er innom for å handle i den knøttlille forretningen hvor det er trangt både mellom varer og kunder.

Trafikken bekrefter at det er et ønske i befolkningen om å kunne bruke også søndagen til å fylle kjøleskapet. I denne sammenheng er det en pussighet som er verdt å påpeke. Vi som forbrukere ser ut til å leve med begrensninger i åpningstidene her hjemme. Når vi kommer utenlands forventer vi noe annet. Når åpningstidene først er til debatt bør en samtidig diskutere salgstider for alkohol. Det er noe pussig med presenningene som dukker opp hver kveld, flere timer før butikkene stenger dørene sine. Vi mener tida er overmoden for en opprydding i reglene for åpningstider. Det er smutthull som bidrar til konkurransevridning. Gartnerier og hagesentre får holde åpent søndager, og selger både byggevarer og møbler. Det blir neppe et krav om å holde åpent, selv om reglene åpner for det. Og vi tror det norske arbeidslivet har et godt utgangspunkt for å utvikle gode ordninger som også sikrer de ansattes betingelser.

Underlig og unødvendig problem med forsikringer

Denne uka er en stor delegasjon fotballungdommer fra Hadeland i Tyrkia. Ungdommer som er elever på Hadeland videregående skole, som reiser på tur i ei uke hvor det ikke er ferie – men de er heller ikke på skoletur.

Diskusjonen som pågikk helt inntil avreisedagen er om ungdommene, for ikke å kalle dem verken elever eller spillere, er forsikret. Fotballforsikringen gjelder, har man trodd i Gran idrettslag. Fotballforbundet sier at det kan den gjøre, dersom Gran idrettslag sørger for å få skriftlig bekreftelse fra moderklubbene. Leder i Gran IL, Nils Guttorm Haugen, uttaler at han tror det er gitt tilstrekkelig med informasjon.

I artikkelen framgår det at Hadeland videregående skole og Gran idrettslag har en felles forståelse av at det er idrettslaget som er arrangør av turen, og elevene ved skolen er invitert til å delta. Ved skolen går det elever som også er medlem av andre klubber. Ledelsen i de andre klubbene har en oppfatning om at turen er i skolens regi, og kaller det skoletur.

Denne saken handler om forsikring. Det kunne etter vår mening ha vært håndtert på en bedre måte. Slik vi ser det handler materien også om et par ting til. Det ene er muligheten for å arrangere turer i et regime der gratisskoleprinsippet rår. Det etableres systemer for å komme rundt prinsippet. Elevene drar på tur, skolen fører ikke fravær fordi opplegget er faglig relevant, og foreldrene betaler. Det hele muliggjøres fordi skolen ikke er arrangør. Vi mener dette regelverket bør ses på i lys av den praksisen som mange steder er etablert, tilsynelatende for å omgå prinsippet.

Vi tror både skole og idrettslag på at dette er gjort i aller beste mening. Samtidig ligger det et element av klubbfeide i dette. Vi skal ikke ta stilling til den. Samtidig må ikke konflikten få ødelegge for faglig og sosialt nyttige ekskursjoner i framtida. Det krever åpenhet og raushet fra alle hold, også skole og idrettslag.

Når det meste blir meningsløst

I en uke har vi fått alvorlige nyhetsmeldinger fra Algerie. Et internasjonalt viktig gassproduksjonsanlegg i Sahara ble onsdag forrige uke åstedet for en brutal terroraksjon.

Det framstår fortsatt uklart hvor mange som faktisk befant seg på anlegget, i boligområdet og i bystrukturen som er etablert rundt gassanlegget i In Amènas. Informasjonsstrømmen har vært enorm, og døgnkontinuerlig. Vi har måttet lese informasjon med kritisk blikk, og det har vært krevende å få oversikt. Noe komplett bilde av situasjonen har vi ennå ikke.

Det ser ut til at terroristene som angrep anlegget hadde et klart mål. Det var de utenlandske arbeiderne som var potensielle gisler. Hvilke krav som ble stilt har det vært mange forskjellige meldinger om. Aksjonen ble avsluttet lørdag, og det har vært omfattende militær aktivitet for å avslutte terroraksjonen. Resultatet er dramatisk. Det har gått mange menneskeliv. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig antall. Det internasjonale samfunn peker på terroristene som de eneste ansvarlige for det som har skjedd.

Den alvorlige situasjonen kom raskt tett på oss, også her på Hadeland. Søndag kveld kunngjorde Statoil navnene på de fem nordmennene som fortsatt er savnet. Som lokalsamfunn kjenner vi på fortvilelsen, og det meningsløse i det som har skjedd. Hva familiene må gjennomleve kan vi bare ane. Mange forsøker å hjelpe som best de kan. Vi håper dette oppleves som en støtte i den vanskelige situasjonen. Samtidig er det en enorm medieoppmerksomhet rundt situasjonen. Mediene forsøker å gi svar på alle spørsmålene som blir stilt, og kanskje også på spørsmål som ikke blir stilt.

Familiene som står midt oppe i en privat krise, må samtidig leve med at en hel verden er tett på. Vi håper vi som lokalsamfunn klarer å vise noe av den omsorgen alle de involverte trenger.

Er det behov for debatt om debatten?

Høyres Kari-Anne Jønnes etterlyser en debatt om debatten. Eller debattformen. Intervjuet i avisen denne uka kom etter at hun selv hadde blåst ut på Twitter at hun mente Gran Bygdeliste «har gått fra å være en protestaksjon til nærmest å bli en sekt. Selvforherligelse og fremmedfrykt. Livsfarlig!». Oppdateringen kom etter at hun i forrige tweet er kritisk til Gran Bygdelistes krav om lovlighetskontroll av det mye omtalte skolevedtaket i Gran. Vedtaket som bestemmer at Solvang, Fagerlund og Bjørklund skoler skal samles i en felles barneskole i Brandbu sentrum.

Jønnes mener debatten i Gran ligner en skyttergravskrig. Bygdelistas Øyvind Kvernvold Myhre svarer at uttalelsene fra Jønnes er skivebom, og mener hun på ingen måte bidrar til å gjøre debattklimaet bedre med slike uttalelser. Jønnes uttaler til Hadeland at hun mener dagens debattklima bidrar til at kommunen går baklengs inn i framtida.

Vi er usikre på om Jønnes bidrar til å gjøre debattklimaet bedre med den karakteristikken hun gir Gran Bygdeliste. Politikk er ikke bare sak. Det er også følelser. Det er antakelig følelser som har fått Jønnes til å blåse ut. Og det vekker følelser hos Gran Bygdeliste når de blir omtalt på denne måten.

Norsk politikk er heldigvis slik at ikke én person eller ett parti bestemmer alt alene. Å ønske seg en god tone i debatten er konstruktivt. Det skal Jønnes ha ros for. Dersom det er mulig å sette startstreken der, kan det komme noe godt ut av også dette utspillet. Vi er imidlertid redde for at hukommelsen vil ramme den muligheten.

Uttalelsene til Jønnes i sosiale medier kan slå ut slik at debatten også framover vil dreie seg om hvem som har sagt hva om hvem. For å få dette inn på et mer konstruktivt spor trengs eksempelvis en sterk og tydelig ordfører når debattene går i kommunestyret. Ikke for å kneble noens meninger, men for å holde diskusjonene til sak. Der har ordføreren en svært viktig rolle som nettopp ordstyrer. I den offentlige debatten håper vi på bred deltakelse, også fra folk som ikke er politikere. Så lenge den holdes saklig, så vil det berike debatten. Politikerne skal og må tåle kritikk, men den må være rettet mot sak og ikke person.

Vi spør i utgangspunktet om det er behov for en debatt om debatten. Svaret er helt klart ja. Vi bor i en region der mange piler peker i riktig retning. At politikerne samarbeider tverrpolitisk for å finne gode løsninger er bra. Ringerikes Blad skriver denne uka på lederplass at slikt samarbeid ikke må komme i vegen for den konstruktive, engasjementsfremmende og politiske debatten. Det samme kan sies om debatten på Hadeland. Vi har skrevet flere ganger at det er i motsetningene vi kan få fram de gode løsningene. Det har ikke endret seg.

Korridorenes kamp

Den tyske jernkansleren Otto von Bismarck skal visstnok ha avlevert en betraktning om politikk som, 115 år etter hans død, fremdeles er et av temaets mest yndede sitater; «Det er to ting du ikke vil vite noe om: Hvordan pølser blir laget og hvordan politikerne tar avgjørelser».

Riktig så dramatiske og sky for lys er nok ikke arbeidsdagene til menneskene som i disse dager jobber i Stor-Oslo Nords tjeneste. Men som regionkoordinator Edvin Straume uttalte i tirsdagens avis, er det høyst nyttig å skaffe seg kamerater i de rette kontorene for å få utrettet det man ønsker. Også i norsk politikk.

Store norske leksikon forklarer ordet lobby på følgende måte: «Inngangshall, forrom, særlig brukt om hall i det britiske Underhuset hvor parlamentsmedlemmene kan møte representanter for sine velgere og diskutere med dem». Derav uttrykket lobbyvirksomhet som Stor-Oslo Nord-medlemmene ikke legger skjul på at de bedriver. For å påvirke beslutningstakere mest mulig på vegen fram mot Nasjonal transportplan 2014–23. For å få maktpersoner til å se verdien av bedre kommunikasjon gjennom kommunene nord for Oslo, slik NSB-sjef Isaksen tok til orde for på leserbrevplass i Hadeland 11. januar 2013. Og for å bli «kamerater» med folk i et så bredt spekter av det politiske landskapet som mulig, slik at de står godt rustet også etter høstens stortingsvalg.

Mandag møtte Stor-Oslo Nord med Ola Elvestuen, samferdselsbyråd i Oslo og 1. nestleder i Venstre. Opp mot 20 turer til Norges maktsentrum er det blitt på Straume og de andre lobbyistene fra kommunene og regionene langs Gjøvikbanen og riksveg 4. Og om det ikke blir 20 til, så intensiveres i alle fall lobbyarbeidet ytterligere fram mot mars. Da går toget for å bli innlemmet i NTP, og neste avgang er ikke før om fire år.

Vi håper våre innbyggere i framtiden vil kunne nyte godt av korridorpolitikken som bedrives om dagen.

Bekrefter behovet for gode planer

Mandag kveld fikk Hadeland, og særlig Gran sentrum, stor oppmerksomhet i beste sendetid på NRK. I programmet «Brenner» – historier fra vårt land hadde programleder Hans Olav Brenner tatt for seg arkitektur. De valgte å hente eksempler blant annet fra Gran. Beskrivelsene bygg i vår region fikk, kan ikke sies å være kjempereklame. Coop-bygget, eller Gran handelspark som bygget egentlig heter, fikk ramsalt kritikk. «Det likner en pornofilmsjappe på svenskegrensen», uttalte Brenner tørt.

Forsker Kristin Ekker peker på problemet med at byggeprosjekter endrer seg mye fra de første skissene blir presentert og til det endelige resultatet. Hun hevder utbyggere som gråter sine modige tårer overfor politikerne i altfor stor grad blir hørt. Vi vet ikke om det er slik. Kritikken er heller ikke rettet mot intensjonene, arbeidsplassene og aktiviteten som byggene skaper. Det er en kritikk mot arkitekturen som vi skal omgi oss med hver eneste dag. Tar den i stor nok grad hensyn til sine omgivelser?

Coop er bare ett eksempel på at et prosjekt endrer seg fra skisse til ferdig bygg. Vi har flere også på Hadeland. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan skje. Og her er vi ved sakens kjerne. Når politikerne vedtar kommunedelplaner og reguleringsplaner må de være våkne. Det er da de legger rammene for hva som kan bli bygget og ikke. I kommunedelplan for Gran sentrum heter det for eksempel at det ikke stilles noe absolutt krav om bruk av treverk i alle bygninger, men «det oppfordres til i størst mulig grad å benytte nordisk treverk som hovedmateriale eller som et vesentlig innslag i fasadene». Med en så vag formulering kan det se ut til at både det ene og det andre valget kan forsvares.

I møte med fylkesmannen tidligere i vinter klaget ordførerne i Gran og Lunner på at fylkesmannen kommer med for mange innsigelser mot kommunene. Svaret de fikk var enkelt. For å unngå innsigelser, må kommunene gjøre en bedre jobb når de lager planer. Så enkelt, og så vanskelig. Men først når det skjer kan vi få bygg som er i tråd med intensjoner og forventninger.
Det er en kritikk mot arkitekturen som vi skal omgi oss med hver eneste dag.

Kardemomme by er neppe skadelig

«Kardemomme by skader barna. Stykket hindrer arbeidet for mangfold og likestilling i generasjoner framover.» Sitatet er hentet fra Sofia Jupithers debattinnlegg i Aftenposten denne uka. Den svenske kvinnen er regissør, og har jobbet ved Nationaltheatret, Dramaten og Stockholms Stadsteater i Sverige. Hun har vært på Nationaltheatret i Norge for å se deres oppsetning av Kardemomme by, og tar til orde for å la forfatter Thorbjørn Egner ha levd i 100 år, og begraves for alltid.

Jupither har helt sikkert til hensikt i å provosere. Hun beskriver at hun var dypt rystet da hun gikk til pause under forestillingen. Hun ber oss for et øyeblikk se stykket utenfra. Kardemomme by er en idealisert verden. Hun tror at selv om voksne ser forestillingen som en tur på museum, vil det for et barn forplante seg som et bilde på en ideell verden.

Å utfordre repertoaret som settes opp som teater for barn er bra. Det er viktig at ikke bare de gamle klassikerne blir tilgjengeliggjort. Samtidig ville det vært mer kritikkverdig om ikke Nationaltheatret i Norge markerte Thorbjørn Egners 100-årsjubileum. Det er viktig både for barn og voksne å sette opplevelser inn i et historisk tidsbilde. Vi bestreber at våre barn alltid skal ha et kritisk blikk til det de blir presentert for. Slik må det være også fra teaterscenen.

Det ligger begrensninger i hva som kan endres for å sette Egner inn i et tidsriktig bilde sett fra scenegulvet. De som forvalter opphavsretten til hans stykker setter strenge krav hvordan karakterer både kan se ut og agere. Det trenger ikke det å bety at Egner er utdatert. Enhver kulturopplevelse bør sette i gang tankevirksomheten. En god prat etter en forestilling vil være en flott inngang for å snakke om utfordringer med dagens samfunn. Kulturen er så viselig av natur, at det er nettopp slik den påvirker oss – og utvikler oss som mennesker. Å hevde at døra til Egners arbeider skal lukkes og låses blir å dra det for langt, etter vår oppfatning.

Fotballen viser veg i samarbeidets ånd

Lunner FK og Jevnaker IF skal samarbeide om å lage en best mulig plattform for lokale fotballspillere. Det betyr at ressursene er samlet mot et felles mål som etter planen skal komme både lag og enkeltpersoner til gode.

I et historisk perspektiv er dette banebrytende arbeid. Fotballklubbene på Hadeland har vært mer eller mindre i tottene på hverandre så lenge folk kan huske. Det være seg kamp om spillere, trenere og anlegg.

Kanskje kan samarbeidet mellom Lunner og Jevnaker bane vei for et samarbeid på andre sektorer og på andre idrettsarenaer. Det gjenstår fortsatt noen kamper før hele fotballen blir samlet til ett rike, men ballen er sparket og prosessen satt i gang. På midten av 90-tallet hadde avisen Hadeland en aprilspøk om at Åge Thoresen ville ha Jevnaker som farmerklubb til Hønefoss. Den gang var Jevnaker distriktets spydspiss på fotballbanen. Noen år senere var Hønefoss best og JIF var en farmerklubb til HBK. Det viser hvor fort vinden kan snu i fotball.

Kanskje kan samarbeidet mellom Lunner og JIF åpne øynene på håndballklubbene på Hadeland. Lunner sliter med å etablere seg i 2. divisjon. De har slitt hardt på ildsjelene i mange år, samtidig som rekrutteringen er laber. I Gran HK er bredden stor, og talentene blomstrer. Kanskje er tiden snart moden for en Hadeland Håndballklubb?

Leder i Gran IL, Atle Roll-Matthiesen, luftet ideen om en samling av ressursene i de ulike idrettene allerede i fjor. Han mener at det er naturlig å samle skiidretten på Lygna, fotballen på Gran og friidretten i Brandbu. Hans utspill ble møtt med ulike meninger, men flere og flere innser at samarbeid er en forutsetning for utvikling og bredde på idrettsfronten.

Flere skiledere mener at samarbeid er eneste mulighet for å hindre det store frafallet som langrennssporten på Hadeland opplever når ungdommene blir tenåringer. Idretten har flere konkurrenter enn før, og da må tilbudet til ungene være fengende, og tilrettelagt i forhold til ambisjoner. Hadeland som region er for liten til at alle kan være småkonger på hver sin tue.

Med håp om politikere som tør ta beslutninger

Det er i ferd med å komme noen avklaringer rundt arealbruk i Gran sentrum. Skal vi tro ordfører Knut Lehre som uttaler seg i fredagens avis er det ikke aktuelt for Gran kommune å kjøpe gamle Gran videregående skole. Det ville kostet kommunen 25 og 30 millioner kroner før tomta er byggeklar. Ifølge Lehre har sonderinger blant politikerkolleger vist at interessen for å gå på et slikt prosjekt er lunken. Tanken var at området kanskje kunne erstatte og supplere tilbudet på Skjervum – som et framtidig helse og omsorgssenter for innbyggere i Gran.

Politikerne i Gran har erfaring med å bruke penger på bygg som de ender med å ville rive. De vet hvilke reaksjoner det medfører. Det er godt å høre at de ser ut til å skrinlegge planene om å kjøpe skolen. I hvert fall til den prisen som er antydet. 18,9 millioner kroner for bygningsmassen er kanskje ikke mye hvis den kan brukes som den er. Må den derimot jevnes med jorden stiller det seg annerledes. Det er heller ingen tvil om at det rimeligste som regel alltid er å bygge nytt på jomfruelig mark. Gammel bygningsmasse inneholder alltid overraskelser.

Gran kommune skal stake ut framtidig organisering av helse- og omsorgstilbudet sitt. Samtidig skal de holde en kurs som bidrar til at samarbeidsklimaet med Lunner kommune holder seg. Det krever kløkt og klokskap. De helsefaglige rådene fra Lunner er etter hvert tydelige. Et framtidig samarbeid om helsehus forutsetter umiddelbar nærhet mellom legevakt og pasienter som trenger tilsyn. Bokstavelig talt – i tilknytning til nødetatsbygget som er i ferd med å reise seg. Det ligger kanskje i kortene at en kan se for seg mer av Gran kommunes helsetilbud i samme område. Der eier ikke kommunen tomt sjøl, men må belage seg på kjøp. Kommunen har tidligere erfart at kan havne i konflikt med grunneiere. Vi håper historien har lært partene hvor viktig det er både med god og korrekt saksgang – og god dialog. Det krever også framoverlente politikere som tør ta beslutninger, og stå i dem. Det er til beste for hele regionen, også for dem som vurderer om Hadeland kan være stedet å bosette seg en gang i framtida.

Skal vi møtes nyttårsaften?

Vi har lagt nyttårsaften bak oss, og det er veldig lenge til neste gang vi skal feire igjen. Status første nyttårsdag var at 17 personer i Norge fikk øyeskader under feiringen. Fem er alvorlig skadet. To personer mistet synet. Ingen av dem som ble skadet skal ha brukt vernebriller.

Overlege ved øyeavdelingen Nils Bull på Haukeland sykehus advarte før jul mot fyrverkeri. Han anslo at mellom 15 og 20 personer ville bli skadet. Han fikk smertelig rett. Da vi så ham på nyhetssendingene 1. nyttårsdag uttalte han igjen at han mener de som blir skadet betaler en for høy pris for at vi skal kunne ha lovlig salg av fyrverkeri. Han ønsker seg aller helst et totalforbud mot privat oppskyting.

Det er mange meninger om dette. De aller fleste synes innerst inne det er galskap å bruke så mye penger på noe vi skal skyte opp i løpet av kort tid. Mange kroner går bokstavelig talt opp i røyk. Gi heller pengene til et godt formål, og ønsk hverandre godt nyttår vil mange si. Selv om salget av fyrverkeri er begrenset til romjula er det fortsatt mange som ikke klarer å vente til nyttårsaften med å fyre opp. Det betyr fyrverkeri i mange dager. For folk er det som regel en grei sak å forholde seg til. Vi forstår hva som skjer. For dyrene derimot er det verre. Våre firbeinte venner lar seg skremme, og utsettes for unødvendig mye frykt. Det holder at fyrverkeriet brukes ved midnatt nyttårsaften.

Vi skal ikke ta til orde for et fullstendig forbud mot fyrverkeri. På Hadeland bor vi spredt, og det er kanskje ikke naturlig med bare en samlingsplass som en ser andre steder. Men kanskje kan vi som lokalsamfunn gjøre noen grep som bidrar til at det kan foregå i mer kontrollerte former? Grender og sentrumsområder har gjerne steder hvor det er naturlig å samles. Hva med å invitere til samling ved midnatt der mange kan møtes – og vi kan ha felles oppskytning med en ansvarlig for at det går trygt for seg? Det er kanskje til og med ekstra hyggelig å være mange når vi skal gå det nye året i møte.

Vil bo nær en by

Ifølge Aftenposten vil prispresset på boliger i Norge bli sterkest i byene langs kysten i 2013. Oslo har fortsatt de aller dyreste boligene, fulgt av Bærum, Stavanger, Asker og Sandnes. DNB har ifølge samme avis en forventning om 7,5 prosent prisvekst på boliger i det nye året. Terje Halvorsen i DNB Eiendom regner med fortsatt lave renter, lav arbeidsledighet og en forventningen om at boligbyggingen vil ta seg opp noe. Dog ikke nok til å dempe prisveksten. Det interessante i artikkelen er at han tror prisveksten vil jevne seg noe ut fordi mange vil være villige til å pendle for å få tilgang til rimeligere boliger.

Det er godt nytt for vår region. Hadelandskommunene kan fortsatt by på boliger som er langt lavere priset enn pressområdene nærmere hovedstaden. Vi har dessuten en vekst i antall lokale arbeidsplasser, som bidrar til at færre må pendle for å komme seg på jobb.

Samtidig har vi en utfordring overfor potensielle innflyttere. Avstanden til Oslo er litt for stor. Ni av ti nordmenn svarer at de vil bo i en by, eller under 30 minutters kjøreavstand fra en by hvor de skulle kjøpe ny bolig. Det viser en undersøkelse Opinion Perduco har utført for DNB Eiendom. Samtidig etterspør de andre kvaliteter som Hadeland kan by på. 48 prosent svarer at det er viktig å bo i nærheten av friluftsområder og turterreng. Der stiller vår region sterkt. Vi har enorme områder som er godt tilrettelagt for aktivitet og rekreasjon.
39 prosent svarer at kollektivtilbud og andre transporttjenester er avgjørende for deres valg. Jo, vi har Gjøvikbanen som frakter reisende helt inn til hjertet av hovedstaden. Men reisetida må ned, og frekvensen på avgangene må økes. Jobbing for å få dette til må fortsette. 37 prosent svarer at egen eller partners arbeidsplass må være i nærområdet. Derfor er det så viktig at veksten i lokale arbeidsplasser fortsetter. 30 prosent forventer handelssentrum i nærheten, mens 26 prosent svarer skole og barnehage. Heldigvis svarer bare 21 prosent at de må ha tilgang til sjø og hav. I sum innfrir Hadeland på mange områder, men reisetida til byene rundt oss må ned.

Endelig er julen her!

I dag er det endelig dagen. Julaften, som vi har forberedt oss til og gledet oss til gjennom hele desember. Mine assosiasjoner til dagen er gode, jeg gleder meg til i kveld.

Julemorgen på NRK er for mange små en like sterk tradisjon som gorobakst og smultringer er det for andre. Jeg husker aller best en sang som ble en hit da Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland ledet programmet. Det begynte de med i 1999, og stemmer således godt med tida da jeg igjen begynte å se på barne-tv. Vårt første barn ble født i 2000, og med det fikk jula ett nytt perspektiv. Fra å handle om meg som barnet, til å glede seg over jula sammen med egne barn.

Sangen som har festet seg heter ganske enkelt «Endelig er julen her …». Den starter med at juletreet står så fint, stjerna helt i toppen. Kjenner julestemningen, gjennom hele kroppen. Hysj, nå kommer nissen inn med sin store sekk, pappa kommer plutselig inn og nissen er helt vekk. Endelig er julen her, med kakebakst og juletrær. Julestemning fra topp til tå, det er det som vi har nå.

Det er egentlig pussig hvordan denne julestemningen siger inn i kroppen. Den kribler, og det er ikke klokka som angir hvilken tid det er på dagen. Det er lyset ute, tegneserier og filmer på TV, kirkeklokker, fakler som settes ut, besøk som ankommer, og lukta av julemat som sprer seg i huset. For meg handler det om lukta av ribbe, og koking av surkål som strengt tatt lukter godt bare en gang i året. Det er tenning av lys på kirkegården, og musikk. Musikken til jul er gjerne lys og harmonisk. Den er ofte pompøs fordi den i mange tilfeller er skrevet for å skape forventning. Å guffe på med litt for høy lyd mens vi gjør de siste forberedelsene forsterker kriblingen. I hvert fall hos meg og mine.

Sangen fra Julemorgen fortsetter med at julen er det fineste vi noen gang har fått – «men vi må ikke glemme det som hendte før i tiden – Jesus kom med fred på jord for lenge, lenge siden». Uansett hva vi tror på, er jula ei høytid vi feirer med glede.

Det går så fort. Plutselig er kvelden over, det overdådige lasset med gaver er åpnet, og de yngste har trukket seg tilbake med hver sine dingser som skal prøves ut. Dagene som kommer blir forhåpentligvis også gode, og forbindes med en fortsettelse av det gode med julekvelden. Så er det opp til oss voksne å sørge for at det blir slik ungene opplever det. Det betyr kanskje mer måtehold med alkohol enn tilfellet ville vært om det var bare voksne til stede. Vi håper både små og store får ei julehelg som fylles med glede, og som kan skape gode minner. Jeg gleder meg i hvert fall som en unge, og håper det også blir ei god jul for våre lesere. Våre beste ønsker til dere alle!

Merkedag for både Oppland og Hadeland

Behandling av bompengeproposisjonen for ny riksveg 4-strekning gjennom Gran kommune har vært ventet i hele år. Fredag passerte saken i statsråd. Det betyr at finansieringsplanen for ny veg er på plass. Proposisjonen må behandles i Stortinget, men det vil overraske stort om ikke dette er en ren formalitet. Statens vegvesen bedyrer at de er klare, og at anleggsmaskinene vil være i sving til våren.

Gleden over vedtaket var stor også i regjeringen. Så stor at statsministeren tok turen til Hadeland sammen med gamleordføreren Rigmor Aasrud fredag ettermiddag. Det positive som kom ut av det var at statsministeren gikk langt i å love at hele riksvegstrekningen på Hadeland kommer på plass. Det skal ikke stoppe på kommunegrensa mellom Gran og Lunner, men videreføres. Vel å merke hvis planer og finansiering går etter planen. Planarbeidet vil vi ha et ansvar for også lokalt. Finansiering ligger på nasjonalt nivå. Og hos brukerne. Det legges opp til at bilistene skal betale over 70 prosent av den nye vegen. Det er langt høyere enn vi hadde trodd. Vi forventer at vegvesenet kommer til en fornuftig rabattordning for dem som må passere bommen flere ganger om dagen.

Riksveg 4 går fra by til by. Fra Gjøvik til Oslo. Omtrent på midten ligger Gran sentrum som med den nye vegen vil få en helt nødvendig omlegging av gjennomgangstrafikken. Lokaltrafikken til sentrumsområdene skal også få en bedre avvikling. Det er bra. Samtidig er det høyst relevant å se hele strekningen under ett. Alle som har kjørt sørover vet at den store flaskehalsen ligger i Nittedal. Hva som skal skje der, og ikke minst når noe skal skje, er bokstavelig talt helt i det blå. Derfor er det svært viktig at våre politikere fortsetter det viktige samarbeidet de har startet på gjennom Stor-Oslo Nord. Vedtaket om bygging av veg på Hadeland er bare en liten brikke i det store bildet. Gode kommunikasjoner på veg og bane er viktig for både innbyggere og næringsliv. Derfor håper vi at fredagens vedtak bare er en begynnelse.

Representant for ei viktig yrkesgruppe

Det finnes dager for mangt, og ikke alle blir markert i like stor skala. Mandag var det renholdernes dag, og Astrid Gårder Antonsen kunne fortelle oss at slikt tok de seg ikke tid til på Jevnaker. I hvert fall ikke på selve dagen. Arbeidsoppgavene kunne slettes ikke vente. Det nærmer seg åpning av nytt legekontor, og det må være gullende rent før det tas i bruk. Andre deler av Samfunnshuset på Jevnaker skulle også vaskes. For Astrids del betydde det at markeringen av renholdernes dag måtte vente. Hun kunne imidlertid røpe at det blir en liten markering om en stund. Da har Fagforbundet invitert renholderne i kommunen for å gjøre litt stas på dem.

Trond Krågsrud, virksomhetsleder for drift og forvaltning i Jevnaker sier det enkelt. Uten renholderne hadde alt stoppet opp. Og han vet hva han snakker om. I sommer ble renholdere i Jevnaker tatt ut i streik, og det gikk ikke lang tid før virksomheter måtte stenge.

Det er ikke alltid vi ser renholderne når de er på jobb. Vi andre har kanskje til og med fri. Men du verden så fort det merkes når renholdet uteblir. Det være seg på jobb eller hjemme. Vi lever en liten stund med at det er litt bustete rundt oss, men går det for lang tid kan det bli riktig utrivelig. Og i ytterste konsekvens er uteblitt renhold direkte helsefarlig.

Astrid Gårder Antonsen forteller at hun har vært renholder siden 1986. Det betyr at hun har solid erfaring i yrket sitt. Samtidig forteller at hun nærmest fikk en åpenbaring da hun tok fagbrev i renhold for seks år siden. Det gjorde at hun så på arbeidet med helt nye øyne. Selv forklarer hun nå vet enda mer enn hvordan hun skal gjøre en god jobb. Hun vet også hvorfor. Vi lar Astrids historie stå som et godt eksempel på hva kunnskap kan gjøre med oss. Det gir oss en innsikt som kan gjøre det enda mer motiverende å gjøre den jobben vi gjør. Det gjelder for alle bransjer. Sjåfører, butikkmedarbeidere, journalister og ingeniører, for å nevne noen, vil ha nytte av faglig påfyll.

Viktig jubilant i lokalt kulturliv

Hadeland Jazzforum feiret 30 år i helgen. Med ingen ringere enn Arild Andersen Trio var det anledningen for å hylle sitt virke gjennom tre tiår. Trioen representerer store navn i både nasjonalt og internasjonalt jazzmiljø, og de gjestet Hadeland for niende gang denne desemberkvelden.

Improvisasjon står sentralt i jazzen. Selv om låten har en tittel og komposisjonen følger et skjema byr den stadig på overraskelser. Det er en krevende sjanger, og det må til en solid porsjon kunnskap om musikk for å framføre jazz. Det er følelser i sving, og når utøvere og publikum møtes i denne symbiosen blir det gjerne sterke opplevelser. Det er verken jålete eller snobbete. Det er nytelse.

Jazzklubben har som sitt hovedvirke å være konsertarrangør. Vi våger også den påstand at klubben er viktig også for lokalt kulturliv. Hadeland Jazzforum har lært oss noe. De har lært oss at musikk er et språk som treffer oss på forskjellige måter – og ikke minst at musikken kan formidles med stor spennvidde. Arrangementene har også inspirert lokalt musikkliv, og klubben har inkludert lokale krefter som har fått anledning til å vise seg fram. På en god del av klubbens arrangementer har det vært rene ungdomsbord med ivrige lyttere som har sørget for å dra ned snittalderen på publikum solid.

Sjur Vidar Lilleås (20) er lokal musiker med trommer som sitt instrument. Han sier i klubbens jubileumsprogram at klubben har gitt ham mye inspirasjon. Muligheten han har fått til å spille på ei scene med kyndig publikum har «herdet» han, og samtidig vært en viktig erfaring å ta med seg når han har pakket utstyret for å dra andre steder for å spille konserter. Den lokale jazzscenen har vært både springbrett og arena for dyktige musikere, også fra Hadeland. Hadeland jazzforum har fått mange store navn til Hadeland, og kanskje også bidratt til at vi har navn å eksportere. Takk for innsatsen så langt, vi håper dere lever lenge!

Viste evne til felles løft for Hadeland

Hadelandsmessa og Hadelandskonferansen er historie for denne gang. Vi kommer likevel ikke utenom nok en oppsummering av helga vi har lagt bak oss. Det fortjener både arrangører, utstillere og publikum.

Fredagsarrangementet med konferanse var starten på noe. Rundt 230 deltakere fikk med seg tankegods som vi tror vil påvirke både politikk og næringsliv i tida framover. Vi håper det også vil bidra til at aktører i forskjellige bransjer og partier finner grunn til å snakke enda mer sammen.

Vi tror ikke Snøhettas visjoner om butikker og bilparkering under bakken og matproduksjon «på toppen» er gangbar framtid. Men ideen er så kontroversiell at den allikevel tvinger oss til å tenke kreativt på hvordan vi kan løse en svært viktig utfordring. Matjorda vår er så verdifull at vi ikke kan velge et jorde hver gang vi ønsker å bygge forretningsbygg eller boliger. Aslak Sira Myhre avrundet konferansen og begeistret særlig representantene fra landbruket som deltok på konferansen. Han manet til stolthet over det som virkelig er Hadeland, nemlig den gode jorda som er dyrket i mange hundre år.

Rundt 5000 mennesker gjestet selve messa i løpet av helga. Det er en solid rekord. Vi har grunn til å sende en varm takk til de som tok det første initiativet til Hadelandsmessa i 2004. Nå er den veletablert, og viser virkelig at den har livets rett. Den er tatt ytterligere ett steg videre, og er noe vi kan være virkelig stolte av. Lokalt næringsliv viser også stor interesse, og kanskje er det mulig å nå målet om bare lokale stands neste år.

Det er ikke bare næringslivet som hadde glede av messa. Også de offentlige aktørene fant vegen til idrettshallen på videregående. At Statens vegvesen skulle bli en av standene med absolutt mest besøk klarte ikke vi å forutse. I ettertid er det jo innlysende. Vegvesenet har ansvar for to gigantprosjekter som skal gjennomføres i nær framtid. Derfor var de forutseende nok til å ta turen. Det var klokt. Det samme gjelder for ordførerne som garantert føler de har fått valuta for tidsbruken sin i helga. Å snakke med folk er særdeles verdifullt, og terskelen blir lavere når vi møtes ansikt til ansikt. Konferanse og messe er kommet for å bli. Vi gleder oss til fortsettelsen..

Strutser og elefanter i formannskapet

Samhandlingsreformen er kanskje den viktigste saken politikerne i Gran og Lunner har til behandling på mange år. Likevel virker det som om det er en lei reform å ta i. Saken er at et interkommunalt samarbeid om helse vil toppe så mange allerede eksisterende samarbeidsprosjekter at kommunesammenslåing er neste, naturlige skritt.

Bjørn Haugen Morstad (H) påpekte i formannskapsmøtet torsdag at det satt en elefant i rommet, en elefant med navnet «Kommunesammenslåing». Posisjonen kan se ut til å stikke hodet i sanden for å slippe å se elefanten. Strutsepolitikk er aldri framtidsrettet. Ulf O. Rogneby (V) mener frykten for samarbeid med naboen i nord, om et felles helsehus, vil gi folk i de to kommunene det nest beste helsetilbudet i lang, lang tid framover. Dette er i så fall alvorlig!

Helt fram til midten av oktober gikk faglige råd ut på at interkommunalt samarbeid om et Hadeland Helsehus var mest framtidsrettet. Rådmennene derimot anbefaler at kommunene går videre hver for seg. Torsdag uttalte rådmann Tore M. Andresen i Lunner at det avgjørende for hans innstilling var politiske føringer som tidligere har utelukket kommunesammenslåing. Har politikerne fått det beste helsefaglige rådet?

Varaordfører Halvor Bratlie (Sp) uttalte torsdag at saken hadde stilt seg annerledes om nødetatsbygget i sin tid hadde havnet på Roa, i stedet for i Gran. Er plassering viktigere enn helse? Bjørn Morstad Haugen uttalte at Gran kommune er altfor lite ydmyke og romslige. Slike synspunkter må stå for hans regning, og ikke ødelegge for framtidsrettet samhandling. Det er ikke mange dagene siden et felles og enstemmig formannskap i Gran vedtok å holde samhandlingsdøra åpen for Lunner. Nå skal kommunestyrene behandle saken. Holder stemningen seg fra formannskapene, vil flertallet i Lunner låse døra. Hadde kommunene stemt sammen, ville flertallet for å demontere låsen og kaste nøkkelen vært overveldende. Nå er det sikkert regler mot slik samstemming også. Men er det demokratisk riktig i en så viktig sak for alle innbyggerne i de to kommunene?

Tommel opp for Lunner FK

Idrettslagene sikrer at svært mange barn og unge holder seg i aktivitet. Tradisjonelt er idrettslagene gode på å organisere, stille med lag og tropper i aldersbestemte klasser og sørge for at det er trenere som leder deltakerne.

Utfordringen i den gjennomorganiserte idretten er å sikre at det er et tilbud til alle. Det er naturlig at spissingen mot resultater kommer. En del faller fra når de merker at de ikke lykkes, at motivasjonen svikter eller at andre interesser overtar. Idretten har likevel et stort ansvar for å bidra til at det alle får utfordringer basert på eget ferdighetsnivå.

Det er også viktig å evne å ta vare på de som aldri kommer til å nå toppen. I et folkehelseperspektiv er det også avgjørende at vi holder oss i bevegelse. Grunnlaget for gode vaner på dette området legges gjerne i barne- og ungdomstida.

Nøkkelen til å skape et best mulig tilbud er differensiering. Ingen må utelukkes på grunn av manglende ferdigheter. Det er lederne og trenerne som har ansvaret. Vi mener det handler om kompetanse, men også om kultur.

Lunner Fotballklubb har nylig tatt initiativ til et lavterskeltilbud i fotball. Nå møtes en gjeng gutter til fotballmoro en gang i uka. Sportslig leder Anette Berg forteller at hun ble inspirert til å sette i gang etter å ha hørt et foredrag om ungdom og fysisk aktivitet. Lunner FK skal ha ros for dette initiativet.

Vi håper flere klubber ser seg i stand til å prøve noe tilsvarende. Også innenfor flere grener enn fotball. Barn og unge som ikke deltar i den organiserte idretten driver ofte med noe annet som de organiserer selv. Mange har et enda større ansvar for egen fritid enn de som blir kjørt og hentet av ivrige foreldre. Vi tror idrettslagene er organisasjonene som best kan ta seg av også denne type aktivitet. Det stiller imidlertid enda større krav til de frivillige som er med og drar lasset i idrettslagene. Vi håper og tror de har den kapasiteten, men ofte må fokuset på resultater erstattes av fokus på idrettsglede og aktivitet i seg selv.