Forum: Åpent forum

Kommentar på dårlig oppførsel...

Arbeidstakerorganisasjonenes leserinnlegg i hadeland mandag 29. September var “fornøyelig” lesing. Her samles sju års misnøye i et “motangrep” på at ansatte generelt stilles kritiske spørsmål på jobben de gjør/ikke gjør/gjør feil fra talerstolen i kommunestyremøter og i leserinnlegg. Er vel heller tvilsomt om bestemmelsene i AML 4-3 er brutt her? Det er vel mulig han som kritiseres her også i så fall kan peke på denne bestemmelsen? Uten at jeg er heeeelt sikker, framgår det at det er samme mann som gjør disse overgrepene gang på gang. Ironisk nok får han denne tilbakemeldingen i form av… Et leserbrev. Fiffig. ,Vi i Gran framsnakker hverandre. Vi snakker heller med hverandre enn om hverandre…" Ingen av eksemplene framstår spesielt psykisk belastende (selv om usakligheter gjerne har en undertone) og basert på eksemplene virker det som ikke de ansatte tåler kritikk/skal akseptere kritiske spørsmål – Unntaket er kommentarene rådmannen ble utsatt for. Personlig syns jeg rådmannkritikken var på sin plass, i forhold til hvilke roller aktørene har, og at han burde svart på spørsmålet (sjøl om riktig fora sikkert ikke var på debattsidene her). Knut Solstad

Bom på Rv 4

Ser med interesse diskusjonen i avisen om bompenger mellom Lunner og Gran (96), og alle sier de vil slutte å reise til Gran. Heller da Jessheim (106), Mosenteret (86) eller Vestli i Oslo (118). Tallene i parentes er prisen det koster til de respektive steder regnet ut på NAF sin ruteplanlegger.
Det som er litt pussig er, at ingen ser ut til å skjønne at det er matforretninger i Lunner. Hvorfor ikke støtte opp om nærbutikken din, slik at vi om noen år må reise langt for å få en liter melk.
Hilsen Lunnermann.

Bom, , Rv, 4

Barnas rettigheter

1 Barna har rett til en far og en mor. Det er viktig å vite dette for barna. Det sier både kvalifisert psykologi og Bibelen.
Nå forsøkes det å frata også denne rett for de miste av oss. Jeg ber alle som kan om å mobilisere i deres partier/organisasjoner om å forhindre det som nå er i ferd med å skjer m.h.t. barnas rettigheter. AP og deres vedheng, samt den nye regjering gambler med Barnets livsrett
Roa, 22.10.13
Kurt Vidar Lehre

Ny Rv4 Gran.

Byggeleder Sturla Elvesveen i Statens Vegvesen har problemer med grunneierne langs Rv4 i Gran.
I en orientering til kommunestyret i Gran sier han veien kan bli forsinket fordi Vegvesenet fortsatt ikke er i havn med grunnerverv. Av 110 eiendommer er ca. 20 fortsatt uavklart, og 4-5 av dem er problematiske. I Jaren-området er det også uavklarte grenser, sier han.
Dette gjør meg både betenkt og forundret.
Reguleringsplanen for Rv4 ble behandlet og vedtatt i 2006. Statens Vegvesen har dermed hatt 7 år på seg til å planlegge grunnerverv og sjekke grenser mm.
Først i et åpent møte 18.september 2013, fikk medlemmer av Grunneierlaget Rv4 Gran presentert et utkast til avtale, en såkalt tiltredelsesavtale. Det var 14 dager før anleggsstart!
Hva har Statens Vegvesen gjort i mellomtiden, byggeleder Elvesveen? Fikk kommunestyret informasjon om det?
Det er slik at landbruket og skogeiere er avhengig av å drifte sine eiendommer, sikre at næringsgrunnlaget er inntakt. Dette gjelder også at avtaler om tilgang til driftsområdene under og etter at vegen er anlagt, og at ulempene ved utbyggingen er klassifisert.
Da entreprenøren begynte å hogge på eiendommene uten avtaler måtte flere eiere si stopp, nettopp for å få oversikt over sine driftsmessige og økonomiske konsekvenser.
Det er forståelse for at vi må ha gode og sikre veger, men det blir problematisk for alle parter når planprosessen blir uryddig. Her har anleggsarbeidet begynt før Vegvesenet har skaffet grunn til vegen.
Da spør jeg meg Elvesveen: Er det grunneierne som er problemet ditt, eller er det Vegvesenet selv?

Kjell Erik Rønning, Gran

Drømmen om vår verden

En verden i harmoni, uten krig, sult, hat og lidelser. En menneskehet som deler jorda og det den har å by på broderleg mellom seg. En menneskehet som tenker på hverandre som venner, som brødre og søstre. Det er min drøm. Jeg er ikke alene om denne drømmen, men det er likevel fult og helt min drøm. Forestill deg alle verdens mennesker, lykkelige, vennlige, delende. Det er en utrolig fin tanke, ikke sant?
Jeg tror ingen kan la være og tenke på sine uheldige, hardt rammede medmennesker i andre land, men jeg tror at de fleste vil slippe og tenke på det og med det slippe rettferdigheten fri og la medmenneskeligheten klatre til topps. Om verden hadde vært i harmoni, om menneskene hadde levd i harmoni med hverandre og naturen, hadde vi alle sammen hatt større grunnlag for å være lykkelige.
Da jeg var en liten jente, lærte noen kjære fortellinger meg at drømmer kan bli virkelighet. Disse fortellingene er andres drømmer og et budskap som har blitt virkelig. Det handler om troen, og jeg tenker; når jeg vet at drømmer kan bli sanne, hva er i vegen for at min drøm går i oppfyllelse? Det er for få som enda drømmer min drøm, så værsåsnill bli med meg, bli med oss å drøm. Sammen kan vi gjøre vår verden, til verdenen hvor drømmer blir virkelighet. Vi kan gjøre vår verden, til en verden i harmoni. Bli med oss å drøm.

Skytebanen på Kjevlingen

Med vedtaket i Lunner kommunestyre i går, om å opprettholde skytebane på Kjevlingen, satt kommunestyret hensynet til fritidsaktiviteten til drøyt 40 aktive skyttere foran bomiljøet til rundt 100 andre innbyggere i kommunen. Det er dessuten 3 grunneiere som ikke får disponere sin dyrkamark fritt. Personlig kan jeg se fram til å tilbringe fritiden min med støy på 70 dB i hagen (skytterlagets egen utredning) Dette føles urimlig!

Bor det en mobber i oss alle

Både skoler og arbeidsplasser gjennomfører undersøkelser som skal indikere hvorvidt vi trives eller ei. Undersøkelsene forsøker gjerne å avdekke hvorvidt det forekommer mobbing, og i tilfelle i hvilken utstrekning. I skolen heter dette trivselsundersøkelse. I gårsdagens avis kunne du lese at rektor Grete Sandvik ved Grua skole ble skremt over tallene hun fikk forrige skoleår. Det førte til at det ble gjennomført elevsamtaler og klassemøter. I tillegg ble det brukt tid på å analysere resultatene for å kunne sette inn tiltak som fungerer.

Vi tror slike undersøkelser har noe for seg. Det er et nyttig verktøy for den lederen, eller den læreren som har ansvar for en gruppe mennesker, enten det er i arbeidslivet eller på skolen. De kan aldri leses som en fasit. Sjuendetrinn i år er en helt annen gjeng enn året før og året etter. Samtidig er det en viktig indikator på at det må gjøres noe ett enkelt år. Eller over tid, dersom urovekkende resultater gjentar seg.

Mobbing er mangt. Den fysiske og synlige mobbingen er mer håndgripelig enn den usynlige. Men vi kan som kollegaer, naboer, foreldre eller medelever med fordel ta en titt på egen atferd. Har vi plettfri «mobbevandel»? «Mange barn blir aldri bedt hjem til noen etter skolen. Det er din fordømte plikt som forelder å gjøre noe med det», skriver Håvard Tjæra i Dagbladet. Det er fristende å styre unna overskriften, men samtidig trigger den noe i følelsesregisteret. Å finne en forklaring på hvorfor det ikke er akkurat mitt ansvar å bidra til dette er fort gjort. Hvem kjenner seg ikke igjen i denne formuleringen; «Det er jo ikke så rart de ikke blir invitert, for det er rimelig spesielt hjemme der». Eller «De har så forskjellige interesser i forhold til mine barn at det ikke vil fungere å invitere på besøk». Eller «Jeg tenker på det innimellom, men det blir liksom ikke tid». Eller «Det er alltid noen som ikke passer helt inn. Sånn er det bare».
Tjæra har et plagsomt godt poeng. Å bli ekskludert fra det gode selskap er også en form for mobbing. Det er vår fordømte plikt å gjøre noe med det.

Bidrar til å gjøre Hadeland enda litt bedre

Gode oppvekstvilkår for barn og unge er ethvert lokalmiljøs ambisjon. Slik er det selvfølgelig også på Hadeland. De aller fleste lokalsamfunn har da også mye å by på. Oppvekstmiljøet påvirkes av mange ting. Først og fremst av hjemmet. Skole har selvfølgelig også stor betydning. Vi sier ofte at døgnet ikke har mange nok timer, men jammen har det timer nok til at det er ganske mange muligheter. Det kan fylles konstruktivt, eller destruktivt. De aller fleste velger det første, og det kan berike oss i monn.

Fagertun Barne- og ungdomsteater hadde i helgen première på sin 21. forestilling. Helt fram til i fjor har Anne Brodtkorb hatt en sentral finger med i spillet. I år har regissør Therese Kinzler Eriksen hatt ansvaret fullt og helt. Som publikummer tør vi slå fast at teatergjengen med base på Grindvoll fortsetter å utvikle seg. I samarbeid med flere har Kinzler Eriksen skapt scenebilder, energi og driv i forestillingen. Vi skal ikke påberope oss å ha teaterfaglig kunnskap, men vi tør likevel slå fast at dette ikke er kjøkkenvegen til å fortelle historien om Pinocchio. De 30 skuespillerne viste ifølge FABU-leder Kristin Friborg 118 forskjellige karakterer! Det betyr mange kostymeskift og travle minutter bak scenen for både skuespillere og gode hjelpere.

FABU manglet en viktig person i staben i år. Janina Ziolko har i en årrekke vært viktig ildsjel for FABU. Hun gikk bort i vinter og lørdagens forestilling var dedikert til henne. Det var sterkt å se hennes nærmeste familie levere i sentrale roller både på og utenfor scenen. Det bekrefter at en organisasjon som FABU er viktige for sine medlemmer på flere nivåer. Kanskje til og med som et slags ankerfeste i ei ellers vanskelig tid. Det er et sted å lære, et sted å vokse som menneske, og ikke minst et sted hvor det er trygt både å dumme seg ut – og å lykkes. I tillegg gir de oss som publikum en sterk opplevelse. Rene kinderegget!

FABU bidrar rett også slett til at Hadeland blir et enda litt bedre sted å leve, bo og vokse opp i. Takk igjen for det.

Trenger vi servering av alkohol i kultursalen?

Hadeland kultursal har bare så vidt begynt sin historie. Den har blitt brukt til flere forskjellige arrangementer. Konferanser, møtelokale, foredrag, teaterforestillinger og konserter er noen av variantene. I løpet av vinteren og våren har publikum strømmet til, og programmet framover er også spennende.

Salen viser seg å fungere til mye, og det er gledelig. Over tid kan vi antakelig slå fast at har fått den storstua vi ønsket oss, og at den er mye i bruk. Vi har tilreisende aktører som Teater Innlandet og Østre Toten Storband, men også lokale arrangører som har funnet form på arrangementer som egner seg på ny scene. Arenaen har blitt mulighetsrommet for enda flere typer arrangementer enn vi har hatt før vi som region fikk salen.

Hadeland kultursal er et spleiselag mellom Oppland fylkeskommune og Gran kommune. På dagtid er salen skolens arena. På kveldstid og i helger er Gran kommune ansvarlig for utleie.

Det er etter hvert oppnådd enighet mellom kommune og fylkeskommune om at arrangører i kultursalen kan servere kaffe og kaker. Det er bra, og bidrar til å kunne skape en hyggelig ramme rundt arrangementene. Å kunne møtes før en konsert over en kaffekopp, eller i en pause for den del, gjør opplevelsen enda bedre.

Ved enkelte arrangementer, som er rettet mot et voksent publikum, kunne det vært hyggelig å supplere utvalget ytterligere. Denne uka får kommunen svar på hvordan skole og fylkeskommune ser på å servere alkohol i lokalitetene. Det burde være uproblematisk, mener vi. Det er arrangementer i Lunnerhallen med dansemusikk og alkoholservering. Dette har gått for seg i former som har vært forenlig med øvrig aktivitet. Så lenge det stilles fornuftige krav til arrangørene, og aldersgrenser selvfølgelig overholdes, burde alkoholservering være en smal sak. Så er det selvfølgelig en smakssak å benytte seg av tilbudet.

Fotballklubb med krav til seg selv

Lite er mer irriterende enn å vente. Enten det er fordi en havner i kø, eller må vente fordi andre er for sene. Vi kjenner alle igjen situasjonene som kan framkalle slikt gruff. Foreldremøte på skolen, morgenmøte på jobben, eller korøvelse på fritida. Når starttidspunktet er satt skaper det uro og forstyrrelse når noen kommer etter at ting er satt i gang.

Gran ILs lag i fjerde divisjon fotball har slitt med det samme. Enkelte spillere kom stadig for sent. De satte seg ned for å finne ut hva som kunne gjøres. Nå har de blitt enige om at det skal svi dersom reglene brytes. Det koster for eksempel 200 kroner å ikke møte som avtalt til trening eller kamp. Femtilappen må fram dersom en kommer for sent på trening. De vil også dårlig sportsånd til livs. Unødvendig kort gir også bot.

Hva kan vi lære av dette? Er bøter vegen å gå for å disiplinere oss i andre sammenhenger? På noen områder, kanskje. I skolen kjenner vi systemet med anmerkninger som reaksjon på forsømmelser og forglemmelser. Det bidrar forhåpentligvis til å skjerpe oss.

Hensikten er å bli bedre, og bøtene er ett tiltak. Vi tror det utvilsomt bidrar til å skjerpe spillerne på verdier som de er enige om at er viktig for laget. Det skal de ha ros for å rette oppmerksomheten mot. Så får sesongen vise om dette gir resultater også når kampene skal spilles.

Spent på skoleplaner

Denne uka ble det kjent at ekteparet Nils Einar Opsahl og Anne Wien Opsahl har kjøpt gamle Gran videregående. Det eneste som er kjent til nå er at området er tenkt utviklet til bolig og næring. Vi er spente på hvordan de gjennom selskapet Rupam AS vil utvikle eiendommen som ligger sentralt i bybildet i Gran sentrum. Vi håper det blir aktivitet om ikke altfor lang tid. Tomme hus er trist.

hva med u-klubben i brandbu

en venn og jeg lagde en video om klubben for og se hvor mange som faktisk bryr seg om klubben vår komunen solgte huset uten og vite om vi faktisk fikk et sted og være jeg vil veldig gjerne at dette blir gjort noe med mere info får dere plus dere kan se hva som faktisk skjer der
det kan dere se på : http://www.youtube.com/watch?v=VAZLWPJJJYc
ta en titt og si ærlig om dette er en klubb dere syntes skal stenges for godt?

På høy tid å diskutere søndagsåpne butikker

I Arbeiderpartiets programforslag som ble lansert denne uken er det blant annet forslag om å se på åpningstidsbestemmelsene på ny. Partisekretær utdyper forslaget overfor blant andre VG. Der presiserer han at dette skal skje i samarbeid med partene i næringslivet. Han uttaler at det skal være ryddige og forutsigbare forhold for de ansatte. Partiene på høyresiden har snakket varmt for å endre regelverket, senest i forrige valgkamp.

Det er 14 år siden det ble åpnet for søndagshandling av dagligvarer i form av den mye omtalte, og utskjelte, Brustadbua. Den åpnet for at det kunne selges dagligvarer i forretninger med maks 100 kvadratmeter areal på søndager. Kreativiteten er stor, og side om side med store butikker har det kommet søndagsbutikker. Med godt utvalg, og stor trafikk. Og skulle det mangle varer i butikken er det sjelden vanskelig å få betjeningen til å hente det kunden måtte være på jakt etter. Søndag viser seg å være store handledager. I antall kunder den største for flere. Det er ganske utrolig hvor mange som er innom for å handle i den knøttlille forretningen hvor det er trangt både mellom varer og kunder.

Trafikken bekrefter at det er et ønske i befolkningen om å kunne bruke også søndagen til å fylle kjøleskapet. I denne sammenheng er det en pussighet som er verdt å påpeke. Vi som forbrukere ser ut til å leve med begrensninger i åpningstidene her hjemme. Når vi kommer utenlands forventer vi noe annet. Når åpningstidene først er til debatt bør en samtidig diskutere salgstider for alkohol. Det er noe pussig med presenningene som dukker opp hver kveld, flere timer før butikkene stenger dørene sine. Vi mener tida er overmoden for en opprydding i reglene for åpningstider. Det er smutthull som bidrar til konkurransevridning. Gartnerier og hagesentre får holde åpent søndager, og selger både byggevarer og møbler. Det blir neppe et krav om å holde åpent, selv om reglene åpner for det. Og vi tror det norske arbeidslivet har et godt utgangspunkt for å utvikle gode ordninger som også sikrer de ansattes betingelser.

Annonse